Fra øyeblikket fisken håves til blodprøven er tatt, kan nivået av stresshormoner i blodet ha steget 1.000 prosent. I bæsjen derimot er nivået med stresshormoner mer stabilt, noe som kan gi et sikrere og mer korrekt bilde av det underliggende stressnivået til fisken.
Når uønskede hendelser i havbruksnæringen skal forklares, blir stress ofte pekt på som utløsende eller medvirkende faktor. Stressnivå er tradisjonelt dokumentert gjennom en blodprøve, men forskere mener at feces, eller fiskebæsj, kan gi et sikrere og riktigere stressbilde. Bakgrunnen er fiskens raske stressrespons: I løpet av den korte tiden det tar å håve, bedøve og ta blodprøve av fisk, kan stressnivået stige med flere hundre prosent.
– Da er det vanskelig å si sikkert om stresset ble utløst av den uønskede hendelsen, eller om det var blodprøvetakingen som stresset fisken, sier Johan Rennemo, veterinær og produktsjef helsemonitorering i Skretting.
– I feces vil vi gjenfinne stressnivåene slik det var timer før håndteringsstresset. Det tar tid før økningen av stresshormon blir målbart i feces, mens blodprøven gjerne speiler stresset som oppstår i forbindelse med selve prøvetakingen, forklarer Rennemo.