Stress øker
nivået av kortisol
Føler fisken seg i god form?
Det er relativ enkelt å se når vi mennesker føler oss slitne og har redusert allmenntilstand. En fisk derimot, endrer ikke ansiktsuttrykk, og det kan være utfordrende å vurdere hvordan den egentlig har det.
På et fysiologisk nivå reagerer likevel fisken akkurat på samme måten som oss. Når kroppen føler seg truet, aktiveres en lang rekke signalstoffer som setter kroppen i alarmberedskap. Det viktigste signal-molekylet i alle virveldyr er stresshormonet kortisol.
Økt nivå av kortisol har negativ effekt på fiskehelsen
Kortvarig stress skaper en hensiktsmessig alarmreaksjon som hjelper oss å overleve en akutt utfordring, men langvarig eller gjentakende stress har negative fysiologiske effekter for både dyr og mennesker. Stress undertrykker immunforsvaret og øker mottakeligheten for sykdom. Forhøyet nivå av kortisol fører også til langsommere sårheling og reduserer appetitt og vekst.
Kortisol målt i plasma eller i feces?
Skal man måle kortisol i blodplasma, stilles det høye krav til en standardisert prosedyre for prøvetaking, da kortisol blir uttrykt lynraskt i blodet. Måler vi derimot på kortisol-metabolitter i feces, "ser vi tilbake i tid" (avføringen har jo allerede gått gjennom kroppen), og vi måler stressnivået som fisken hadde et lite døgn tidligere. Måleresultatet blir derfor i liten grad påvirket av selve prøvetakingsprosedyren. I tillegg har målinger på feces den store fordelen at fisken ikke trenger å avlives. Det er enkelt å strippe litt feces fra fisken – kun rundt 0,2 g feces er nødvendig. Feces fra 10 fisk er tilstrekkelig til å få et godt bilde av stressnivået i en merd eller et kar.
Kortisol målt i feces er enklere og gir nye muligheter
Målinger av kortisol i feces gir nye muligheter til å forstå årsakssammenhenger og jobbe med kontinuerlig forbedring av driftsoperasjoner. Har fisken forhøyet kortisolnivå tåler den mindre håndtering. Ved å følge stressnivået til fisken fram mot slakt kan man derfor redusere risikoen for dødelighet ved å ta ut de merder hvor fisken er svakest først. Måling av stress kan også være et verktøy til å vurdere om lav utfôring skyldes nedsatt fiskehelse eller om det er risiko for underfôring.
Stressovervåking før slakt
Både sykdom og fysisk håndtering vil føre til økt stress. Kortisolnivået til fisken er derfor en bred-spektret markør som slår ut i de fleste situasjonene hvor fisken sin helse er kompromittert.
Figuren viser resultater fra stressmålinger i to merder som ble fulgt i tre måneder fram mot slakt. I merd nr 2 begynte fisken å få gjelleproblemer i september. I oktober var stressnivået i merd 2 blitt signifikant høyere både i forhold til merd 1 og i forhold til tidligere målinger i merd 2.
Som figuren viser, hadde seks av ti fisk betydelig forhøyet stressnivå i merd 2 i oktober. Slik informasjon kan brukes aktivt for å redusere risikoen og optimalisere slakteplanene.
